PDSA

En av de mest kjente metodene for kvalitetsforbedring er utviklet av William Edwards Deming (1900- 1993). Metoden er blant annet kalt PDSA-sirkelen, og består av fire trinn:  Plan, do, study, act.    

Kvalitetsarbeidet til Gjesdalbarnehagene er basert på PDSA-sirkelen for å sikre at vi kontinuerlig arbeider med med utvikling.

Kvalitetsmodellen beskriver kvalitetskriterier for ansattes væremåte i møte med barn. Hvis vi handler i tråd med dette gjennom dagen, så vil vi har høy kvalitet i alle hverdagssituasjonene. Beskrivelsene er basert på forskningsbasert kunnskap (Pianta).

Følgende prosesser skal sikre at vi kommer nærmere kvalitetskriteriene (høykvalitet):

  • (Planlegge) planlegge hvordan vi skal møte barna i hverdagen 
  • (Do) trene og øve i ulike hverdagssituasjoner 
  • (Sjekk) kontrollere at det vi gjør får den ønskede effekten 
  • (Act) Analyserer og reflekterer over ståsted, setter kilen på beste praksis og korrigerer tiltak eller mål for videre arbeid.

PDSA gjelder både små og store prosesser. For eksempel: Utviklingsplan, Vi plan, Jeg plan, plan for enkeltsituasjoner eller aktiviteter.

For hver omdreining av PDSA-hjulet setter vi kilen og beskriver den beste praksis som vi har oppnådd så langt. Hele tiden jobber vi oss opp mot hovedmålet – høykvalitet, som er beskrevet i kvalitetskriteriene. 

Plan

I all planlegging er det avgjørende å ha et tydelig og klart bilde på hvor vi skal (ønsket situasjon), og hvor vi er (nåsituasjon). Da kan vi tenke på hvordan vi kan komme der vi ønsker (tiltak). 

Nåsituasjon   

Vi må ha et tydelig bilde av nåsituasjonen. Dette bør ikke kun basere seg på egne vurderinger, men også på data som kan gi oss et mer reelt bilde. Et eksempel på data som kan brukes for å beskrive nåsituasjonen er Class rapporten. 

 Nåsituasjonen kan omhandle: 

  • Status i barnehagen   
  • Status på avdelingen   
  • Meg selv og egen væremåte  
  • Barnegruppen og enkeltbarns behov 

 

Ønsket situasjon /mål 

Beskriv så konkret som mulig hvordan en ønsket situasjon ser ut i praksis. Det handler om å få en felles forståelse og et tydelig bilde av hvor en vil være. Det er da lettere å sette et mål.  

 Jo mer konkret målene og ønsket situasjon formuleres, dess enklere er det å få sjekket ut om målene er nådd. Et stort mål bør omgjøres til delmål, da er det lettere å sjekke at arbeidet går fremover og at det gir resultater.  Det anbefales at delmålene utarbeides for max 4 – 5 uker om gangen.

Tenk gjennom følgende når du skal beskrive ønsket situasjon/mål:  

  • Hvordan ser det ut når jeg/vi har oppnådd målet? Beskriv tegn på måloppnåelse.   
  • Hva kreves av meg/oss som ansatte i møte med barn jnf kvalitetskriteriene. 
  • Når skal jeg ha oppnådd målet? Tidfest.

 

Tiltak   

Etter å ha fått et tydelig og konkret bilde av nåsituasjonen (A) og ønsket situasjon (B), så skal vi se hva vi må gjøre for å komme fra A til B. Vi må sette tiltak. Det skal være en logisk sammenheng mellom tiltak, og målet vi har satt oss.

Tenk gjennom følgende: 

  •  Har vi valgt tiltak som retter seg mot målet? Er det en klar sammenheng? 
  • Ha konkrete tiltak som er mulige å gjennomføre   
  • Ikke ha for mange tiltak. Sikre at det er gjennomførbart.    
  • Prioriter tiltakene
  • Lag en plan og tidfest jevnlige evalueringer.   

Do

En plan har ingen funksjon om den ikke omsettes til handling. Hvert enkelt ansatt er avgjørende for at utviklingsarbeidet lykkes. Alle må bidra og følge opp tiltakene. For å få til endringer i praksis er det nødvendig å trene og øve. Det er også viktig med faglig påfyll, slik at en får en større forståelse.

Husk:

  • Trening og øving er viktig for å automatisere en væremåte. 
  • Motiver hverandre underveis, og hjelpe hverandre til å holde fokus.   
  • Gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger underveis som støtte.  
  • Stopp opp jevnlig og sjekk at tiltakene gjennomføres som planlagt 
  • Det er naturlig at noe ikke fungerer eller at feil kan gjøres, vær åpen for dette og juster underveis. 
  • Bruk tid på faglig oppdatering, både felles og enkeltvis.
  • Reflekter over egen praksis underveis og dokumenter underveis. På denne måten kan du/dere lettere se hva som er bra og hva som kan bli bedre.    

Study

Nå skal vi sjekke: Gjør vi det vi sier vi skal? Er det utvikling? Sjekk resultatene opp mot målene som var satt. For å få et reelt bilde, er det viktig å innhente data som kan indikere om vi er på rett vei.  

Hva er datainnhenting:  

Vi skal ikke basere oss på synsing, og anvender derfor ulike kilder til informasjon som kan skape en oversikt over hvordan praksis faktisk er. Noe kan direkte si noe om praksis, andre data kan gi en indikasjon.  Alle data kan gi oss grunnlag for å reflektere rundt egen praksis, og ulike data gir et større bilde av situasjonen.  

Eksempel på datainnhenting: Statistikk, spørreundersøkelser, tilbakemeldinger, observasjoner, film, samtaler.  

Merk: 

Dataene representerer ikke alltid den hele og fulle sannhet, men kan gi oss en indikasjon og krever at vi reflekterer rundt egen praksis.  

Måter å innhente data på: 

Innenfrablikk og datainnhenting: Vi kan sjekke ut om vi er på rett vei ved å bruke ulike former for datainnhenting i egen organisasjon. Velg den eller de metodene som kan gi best mulig bilde av det dere ønsker å sjekke ut.  

Utenfrablikk og datainnhenting: Andre kan se noe som ikke vi ser selv, og som gjør at vi kan få et mer reelt bilde.  

 

Innenfrablikk

Vi kan sjekke ut om vi er på rett vei ved å bruke ulike datainnhentinger i egen organisasjon. Velg den eller de metodene som kan gi best mulig bilde av det dere ønsker å sjekke ut.

Gemba

Dette er et lean– begrep og betyr «der det skjer». En leder eller medarbeider fra en annen avdeling går der arbeidet blir utført og observerer med utgangspunkt i beskrivelsen av ønsket situasjon. Observasjonene og tilbakemeldingene brukes til å forbedre arbeidet

Leanspeilet  

Leanspeilet er Gjesdal kommunes egenvurdering av Leanarbeid i organisasjonen. Egenvurderingen danner grunnlag for videre arbeid og implementering av Leanmetodikken i organisasjonen.

Praksishistorier

Ansatte skriver praksishistorie med egne refleksjoner. Dette gir en informasjon om hvor vi er i utviklingsarbeidet.

Tilbakemeldinger

Tilbakemeldinger fra kollegaer, leder eller andre er data som dere kan bruke for å danne dere et bilde av hvor dere er. Be gjerne om tilbakemelding på avtalt situasjon eller aktivitet.

Barnesamtaler/relasjonsbussen.

Bruk barna som informanter for hvordan du utfører oppgavene dine, eller hverdagen på avdelingen oppleves. Relasjonsbussen kan både gi informasjon om hvordan barna forholder seg til hverandre, og hvordan de reflekterer rundt de ansatte.

Observasjoner

Den informasjonen som vi får ved hjelp av observasjoner av barnegruppen eller enkeltbarn er også informasjon som kan brukes til å se på egen praksis.

Utenfrablikk   

Andre kan se noe som ikke vi ser selv, og som gjør at vi kan få et mer reelt bilde av egen praksis.  

  • Class kartlegging  

Sertifiserte observatører kommer inn i barnehagen og observerer de ansatte i samspill med barna. Rapport og score gir en indikasjon på hvordan praksisen er på avdelingen.  

  • Brukerundersøkelse.  

Denne undersøkelsen gir informasjon om hvordan foresatte opplever barnehagetilbud som er en del av beskrivelsen av nåsituasjonen.  

  • Tilbakemeldinger fra støttetjenester  

Når PPT og andre instanser gir tilbakemeldinger så er dette data som kan brukes for å evaluere egen praksis. Det er også mulig å be om tilbakemeldinger. I de sakkyndige vurderinger med beskrivelse av nødvendige tiltak er der også informasjon om nåsituasjonen, da PPT skriver dette på bakgrunn av sine observasjoner.  

Act

Act står for å agere, og det betyr handling. På bakgrunn av informasjonen vi har hentet inn analyserer vi og finner ut hva som fungerer bra og som må bevares. Hvis vi har fått til en forbedring av praksis, skal dette synliggjøres i en beste praksis «Slik gjør vi det her hos oss». (Setter «kilen») 

I denne fasen er deling av erfaringer og refleksjoner viktig. Del gode grep som har blitt gjort, slik at andre kan lære av dem. Feil som gjøres kan også deles, slik at andre også kan lære av dette.    

Still spørsmålene:   

  • Ble tiltakene gjennomført som planlagt? Fjern eventuelt de hindringsfaktorene som ga lav gjennomføring eller juster tiltakene slik at det lar seg gjennomføre.  
  • Ga tiltakene gode resultater? Videreføre dette i videre plan.  
  • Ga ikke tiltakene gode resultater? Juster tiltak eller mål i videre arbeid.  
  • Hva gjør jeg / vi nå som jeg ikke gjorde før? 
  • Hva har jeg / vi lært underveis? 
  • Kan denne kunnskapen deles med andre?    
  • Hva må vi sikre kommer med i en beste praksis?   
  • Er det noe som må justeres i forhold til beste praksis?