Vi har makt til å endre et barns liv til det bedre bare ved måten vi er på.   

I august 2019 startet barnehagene i Gjesdal en felles satsning om å bli «høykvalitetsbarnehager». Vi har vært opptatt av å sikre at hverdagssituasjonene med barna er preget av høy kvalitet, og at de ansatte har kunnskap og kompetanse om hvordan de på best mulig måte kan støtte barna i sin utvikling og læring gjennom dagen. Vi har utarbeidet en egen arbeidsmodell, «Kvalitetshjulet», som innehar forskningsbasert kunnskap om hva som utgjør god kvalitet i barnehagen og hvordan slik kunnskap overføres til praksis.    

Bakgrunnen for dette er forskning som viser:   

• Høy barnehagekvalitet fremmer sosial utjevning og god psykisk helse for barn (Thomsen 206,m.fl). Det holder ikke at kvaliteten er god, den må være høy for at barnehagene skal være en forebyggende arena og sikre at alle barn får den oppfølgingen de trenger.   
• Kvaliteten i norske barnehager varierer i stor grad. (Goban link)   
• Det er de voksnes måte å gi emosjonell støtte, utviklingsstøtte og hvordan de organiserer dagen, som er avgjørende for hvordan barn lærer og utvikler seg (Pianta m.fl)   
• Det er sammenheng mellom kvaliteten i oppvekstmiljøet til barna og barns utvikling (Taggert 2015, Heckman 2006, Sylva 2005)   

Modellen er basert på Lean metodikk, som er Gjesdal kommune sitt verktøy for å jobbe med kvalitet og forbedringer.   

Kvalitetsmodellen er basert på noen prinsipper:   

• Innholdet skal være basert på forskning. “Vi skal ikke tro det er bra for barn, vi skal vite at det er bra for barn”.   

• Utviklingsarbeidet skal basere seg på datainnhenting. “Vi skal ikke anta at vi gjør det vi skal, vi skal vite at vi gjør det vi skal”  
• Det viktige er det som skjer i møte med barn – sannhetens øyeblikk.    

Hva er forskningsbasert kunnskap?  

Forskningsbasert kunnskap er kunnskap som kan gi svar på hvilken praksis som kan gi best mulige resultater for bestemte målgrupper under et sett av betingelser  

Hva er databasert kunnskap? 

Anvender ulike kilder til informasjon som kan skape en oversikt over hvordan praksis faktisk er, som baserer seg på annet enn egen synsing. Noen data kan direkte si noe om praksis, andre data kan gi en indikasjon. Det kan brukes ulike data for å få et større bilde på situasjonen.  

Eksempel: Statistikk, spørreundersøkelser, tilbakemeldinger, observasjoner, film, samtaler.